«Jeg får ikke sove»

Jeg far ikke sove

Det kan både være slitsomt og vanskelig å ikke få nok søvn. En natt uten søvn kan føre til slapphet, irritasjon, nedsatt konsentrasjon, vanskligheter med å få meg seg ny informasjon og mye mer. For eldre som hele tiden starter og slutter med behandlinger kan det være ekstra sårbart å ikke sove godt om natten, nettopp fordi for lite søvn kan gjøre deg litt «sløvere» enn ellers. Som så mye annet blir også søvnmønsteret påvirket av økende alder, det antas at at døgnrytmesenteret i hjernen blir svekket jo eldre man blir. Når dette senteret svekkes, vil forskjellen på dag og natt, våken og trett være mindre tydelig. Dette gjør at kroppen ikke lenger helt forstår at man skal være våken på dagen og sove på natten. Mange eldre vil derfor føle seg trøtte om dagen, og søvnløs om natten.

Melatonin er et hormon som fremmer søvn, dette produseres i hjernen om natten og er med på å regulere søvnrytmen. Man antar at produksjonen av melatonin i hjernen er nedsatt hos eldre, som delvis kan være grunnen til søvnproblematikk. I tillegg ser man at den eldre ikke sover så dypt som den yngre, slik at søvnen lett kan avbrytes, og den eldre våkner flere ganger i løpet av natten. Det fins selvfølgelig mange andre sammensatte årsaker til at man ikke får sove om natten. Inaktivitet, sykdom, legemidler, psykiatri og miljø kan være noen av de.

Andre faktorer som er verdt å tenke over i forhold til søvnløshet hos eldre er:

– Koffein: Er et stoff som ofte er tilsatt legemidler for å gi en oppkvikne virkning. Allment kjent er jo kaffe en god kilde til koffein, og det kan være en ide å begrense inntaket, da dette kan ha en innvirkning utover dagen, kvelden eller natten. Koffeinens innvirkning på kropp og sinn er veldig individuelt, men kan være lurt å ha i bakhodet, dersom man ikke får sove og har drukket kaffe i løpet av dagen.

– Alkohol: Alkoholens innvirkning på kroppen kan gi en følelse av tretthet de første timene etter inntakelse. Derimot når alkoholen brytes ned, og konsentrasjonen i blodet reduseres blir søvnen dårligere enn utgangspunktet. Da kan man ofte våkne opp flere ganger i løpet av natten, og få en urolig og dårlig søvn. I tillegg påvirker alkohol svelg på den måten at muskelaturen i dette området er mer avslappet. Dette kan igjen føre til snorking og søvnapne(pustestopp) , som kan føre til dårlig søvn.

– Nikotin: Lavt innhold av nikotin i blodet kan virke avslappende. Hvis man derimot har høyere verdier av nikotin i blodet kan dette føre til en mer våkenhet. Med andre ord kan man bli mer våken av natt-røyken enn man blir trøtt.

 

Hva kan du gjøre for å få sove?

Sovetabletter – Legen kan ordinere sovemedisiner. Dette kan være avhengighetsskapende, og behandler ikke søvnløshet. Det betyr at når du slutter på sovetabletten så vil søvnproblematikken komme tilbake. En annen ting er at sovemedisiner kan ha bivirikninger. Ved å ta en sovetablett kan man bli søvning utover hele neste dag også. Den skal også tas i tide, slik at den har størst effekt på natten. Dette betyr at dersom du forsøker å sove uten sovemedisin, og ikke har sovnet innen klokken er 01.00, og bestemmer deg for å ta en tablett kan det hende du sover helt til klokken 13.00 dagen etter. Sovemedisner og alkohol går også dårlig sammen, alkohol kan nemlig øke effekten av sovemedikamentet, og gjøre at du får en større påvirkning enn hva du ønsker.

Ikke-medikamentell behandling kan ha like god effekt som sovetabletter, her er noen råd:

– Mer aktivitet på dagtid

– Avspenningsteknikker

– Mørkt soverom, og mye lys på dagtid. Dette stimulerer «den indre klokken» og døgnrytmesenteret

– Unngå å sove på dagtid

– Faste rutiner – å lage seg en fast kveldsrutine til en fast tid kan «forberede» kroppen til natten.

– Faste tider hvor man legger seg, og fast tid for å stå opp

– Kamomille te har en beroligene effekt på kroppen.

 

Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever søvnproblematikk. Det er viktig å kartlegge om årsaken ligger i alderdom, eller om det skyldes en annen årsak. Sammen med fastlegen kan dere finne en fungerende løsning på problemet, enten det er medikamentell behandling eller andre gode råd.

 

Kilder:

Ranhoff, A.H. (2010). Tretthet. I M. Kirkevold, Brodtkorb, K., Ranhoff, H.A. (Ed.), Geriatrisk sykepleie, God omsorg til den gamle pasienten (1. utgave., side. 305-310). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wolland, A & Heier, M. S. (2011). Eldre og søvn (1. utgave., side. 24-33). Oslo: Gyldendal Akademisk

 

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>