Å dø hjemme

Hjemmedød

Å dø hjemme, fra et hjemmesykepleie perspektiv

Jeg skal helt ærlig si at jeg i starten var litt kritisk til dette. Jeg stilte spørsmål ved mange ting, jeg ønsket konkrete og faste rammer rundt hjemmesituasjonen. Som mange vet er ikke faste rammer noe en kan få i hjemmesykepleien, ting skjer underveis, og hverdagen generelt er svært ufortsigbar. Kan man belage seg på uforutsigbarhet når en pasient skal dø? Selv mente jeg at pasienter burde få dø under andre rammer enn hva vi kunne tilby i hjemmesykepleien. For eksempel på et sykehjem, hvor det er tilsyn 24 timer i døget og kort vei til lege, dersom noe skulle oppstå. Dette er ting vi ikke kan tilby i hjemmesykepleien.

Derimot fikk jeg et nytt syn på dette underveis i en planlagt hjemmedød. Pasienten var ”mett av dage” og tiden var inne for en naturlig avslutning av livet. Både pasient og pårørende uttrykte at pasienten ønsket å dø hjemme. På hvert besøk vi kom innom ble det mindre og mindre liv i pasienten. Ingen smerter, ingen uro. Vi tok gjerne et ekstra besøk dersom vi følte behov for dette. Fastlegen var kontaktet, og situasjonen avklart. Pårørende og pasient var klare for det som skulle skje. Og det beste av alt, var at det hele skjedde hjemme hos pasienten. Under trygge og kjente omgivelser. I tillegg kjente vi i hjemmesykepleien både pasient og pårørende godt, så det ble ingen nye ansikter å forholde seg til. Fastlegen hadde ordinert smertestillende og beroligende på forhånd som var hentet ut og lå klart. Legevakten var vitende om situasjonen, og dersom det skulle oppstå uro eller smerter var de tilgjenglige. En kveld ser vi at døden nærmer seg, og pårørende blir kontaktet. De kommer og får sitte sammen med pasienten når døden inntreffer. Hjemme hos pasienten, hvor de selv har mange gode minner. Ingen ukjente lyder eller lukter. Vi er selvfølgelig også der, påser at det går rolig for seg. Når pasienten gir uttrykk for uro får pasienten litt beroligende. Det hele oppleves som en god situasjon. Hjemmesykepleien strekker seg langt for å få dette til å fungere. Uforutsigbarheten jeg nevnte i begynnelsen av innlegget skaper nesten en fordel, fordi døden også er uforutsigbar. Dersom det oppstår noe, blir vi i hjemmesykepleien nødt til å prioritere. Vi vil derfor ha en mulighet til å bruke den tiden der vi trenger, nettopp fordi vi er uforutsigbare.

Selvfølgelig er ikke hjemmedød noe som passer alle. Men for noen kan det være trygt å få være hjemme, fremfor på et fremmed sted. Sykepleier vil alltid være i nærheten, og pasienter som er døende er som nevnt en prioritet. Dette er også mulig for pasienter som har blant annet kreftdiagnoser, og det er utrolig hva vi kan få til med godt samarbeid med pårørende og fastlege.

Jeg ville bare formidle at det å få dø hjemme absolutt er mulig for de som vurderer dette og lurer på hvordan det foregår. Det krever samarbeid, men kan absolutt bli en god situasjon.

I forhold til hva som skjer i etterkant av en hjemmedød, vil legevakten bli kontaktet for en dødsattest. Deretter velger pårørende om de ønsker at hjemmesykepleien steller den døde, eller om begravelsesbyrået skal ta seg av det. Pårørende velger selv hvilket begravelses byrå som skal brukes, og de kan komme å hente pasienten når pårørende ønsker dette. Noen begravelsesbyrå har 24 timers åpningstid, slik at man når som helst kan ta kontakt.

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>