Forstoppet?

Forstoppet?

Opptil 20% av befolkningen plages med forstoppelse, og problemet blir bare større med alderen.

En følelse av å sitte på en «stang», trykkfølelser, smerter i mage- og ryggområdet kan være tegn på forstoppelse. Det er vanskelig å definere når det er oppstått en forstoppelse. Grunnen til dette er at alle er forskjellige, og har ulikt avføringsmønster. Uansett oppstår det fysiologiske aldersendringer i tarmsystemet, som gjør at eldre kan være ekstra utsatt for forstoppelse. Også sykdommer og legemidler påvirker tarmsystemet, spesielt hos eldre.

Andre årsaker til forstoppelse kan være for lite fysisk aktivitet, for lite væske, dårlig ernæring, kosthold med for lite fiber eller  dårlige toalettrutiner. Det viser seg også at sykdommer som blant annet demens, hjerneslag, diabetes og parkinson kan påvirke og gi forstoppelse.

Mange medikamenter og polyfarmasi (bruk av mange tabletter samtidig) kan gi forstoppelse. Morfinpreparater som brukes mye i smertelindring er mest kjent, men også vanndrivende medikamenter, jernpreparater, kalsiumtilskudd, antideprissiva og med fler, kan gi forstoppelse.

For å kunne behandle forstoppelse kan det være ett poeng å finne årsaken. Grunnen til dette er rett og slett for å kunne oppnå god effekt av behandlingen.

 

Hvordan finne årsaken?

Som sykepleier ser først og fremst på medisinlisten til brukerne mine, er det noen medisiner hvor bivirkningen er forstoppelse? Hvis dette er tilfellet tar jeg alltid kontakt med fastlegen, for å høre om brukeren skal starte opp på avføringsmidler på grunn av bivirkningen av medikamentet. Hvilket avføringsmiddel som blir satt opp vurderer fastlegen ut i fra hvor store plagene er. Ofte starter brukeren opp på ett mildt produkt først, for eksempel Dulphalac morgen og kveld. Har dette ingen effekt blir fastlegen kontaktet igjen for eventuelt å starte opp på sterkere avføringsmidler eksempelvis laxoberaldråper på kvelden i tillegg. Fastlegen kan også anbefale klyster dersom brukeren har akutt forstoppelse. Ved bruk av avføringsmidler er det alltid viktig å drikke mye, for å unngå dehydrering.

Dersom jeg som sykepleier vurderer at forstoppelsen ikke har oppstått som bivirkning av medikamenter, ser jeg på andre faktorer. Jeg undersøker væskeinntak, ernæring med fiberinnhold og vurderer hvor aktiv brukeren er. Hvis forstoppelsen har oppstått som konsekvens av en av disse faktorene vil økt væskeinntak/økt fiber/økt aktivitet kunne løse problemet. Dersom problemet er smertefullt og akutt tar jeg også her kontakt med fastlegen for å høre om brukeren kan få lakserende midler for en kort periode. Når forstoppelsen har løst seg opp er det viktig å forebygge en ny forstoppelse, ved bevisst å drikke mer vann, spise mer fiber og forsøke å være mer aktiv.

 

Hvis forstoppelsen vedvarer, og det er vanskelig å finne grunnen til dette kan det være lurt å oppsøke fastlegen selv for videre undersøkelse.

 

Noen forebyggende kjerringråd kan være blåbærsaft, svisker, plommer, senneste, og andre bær som virker lakserende. Linfrø, en teskje om dagen, kan også være bra for å forebygge treg mage. Å gå en tur på 20-30 minutter hver dag er også med på å forebygge og holde tarmene i gang.

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>